Dette snakka vi om
Fungerande ordførar Bjørn Inge Olsen opna møtet og la vekt på at beredskap er eit felles ansvar. Han understreka at kommunen har ei viktig rolle i å handtere kriser, men at førebudde innbyggarar også er avgjerande for å skape eit robust lokalsamfunn.
Fungerande ordførar Bjørn Inge OlsenBeredskapsansvarleg Frank Skorgenes tok deretter ordet. Han presenterte korleis den kommunale beredskapen er organisert, og orienterte om kommunen si rolle ved større hendingar og kriser.
Kommunen skal bidra til skadeavgrensande tiltak for å verne menneske, miljø og materielle verdiar, og kan ved kriser mellom anna bistå med evakuering, omsorg, innkvartering, informasjon og annan nødvendig støtte.
Beredskapsansvarleg Frank SkorgenesFrank peika på kor viktig det er at innbyggarane får rask, korrekt og samordna informasjon under ei krise. Dersom det oppstår eit informasjonsvakuum, kan rykte og feilinformasjon spreie seg raskt. Han understreka derfor betydninga av å nytte pålitelege kjelder og vere kjeldekritisk, med utviklinga innan kunstig intelligens blir det stadig enklare å manipulere bilete, videoar og anna innhald, og feilinformasjon kan bli spreidd både bevisst og ubevisst.
Deltakarane fekk òg ei oversikt over viktige informasjonskanalar ved kriser. Mellom anna vart DSB, Politiet, Helsenorge, kommunen sine nettsider og redaktørstyrte medium nokre av dei som vart trekte fram. Nødvarsel på mobil og NRK P1 vart løfta fram som sentrale varslingskanalar, kommunen kan i tillegg nytte SMS-varsling ved behov.
Eit sentralt tema gjennom kvelden var eigenberedskap.
Frank peika på at Noreg er eit trygt og velfungerande samfunn, men at både ekstremvêr, pandemiar, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlingar kan påverke oss. Styresmaktene tilrår derfor at flest mogleg skal klare seg sjølve i minst ei veke dersom viktige tenester eller varer blir utilgjengelege. Dette gjer det mogleg for kommunar og naudetatar å prioritere hjelp til dei som treng det mest.
Deltakarane fekk også ein gjennomgang av kva som bør inngå i eigenberedskapen, mellom anna lager av vatn, mat og andre nødvendige forsyningar. Samtidig vart det understreka at god eigenberedskap også handlar om samarbeid. Familie, venner og naboar kan vere viktige ressursar i ei krise, og både burettslag og sameige kan tenkje gjennom felles løysingar for å gjere eigenberedskapen enklare. Styresmaktene har også eigne beredskapsråd for verksemder, og lokale bedrifter vart oppmoda til å setje seg inn i desse.
Eit tema som fekk stor merksemd gjennom kvelden, var informasjonspunkt.
Eit informasjonspunkt er ein stad der innbyggarane kan få oppdatert informasjon dersom straum, internett eller mobilnett fell bort over lengre tid. Frank presenterte eit førebels forslag til korleis informasjonspunkt kan organiserast i Vestnes kommune.
Det er foreslått både bemanna og ubemanna informasjonspunkt. Dei ubemanna punkta skal bestå av oppslagstavler eller informasjonsskilt med oppdatert informasjon frå kommunen og oversikt over kvar næraste bemanna informasjonspunkt ligg. Førebels er Vågstranda, Tresfjord og Fiksdal aktuelle som lokasjonar for ubemanna informasjonspunkt.
Dei bemanna informasjonspunkta skal driftast i samarbeid mellom kommunen og Røde Kors. Her kan innbyggarane få informasjon på same måte som ved dei ubemanna informasjonspunkta. I tillegg kan dei melde frå om behov eller forhold kommunen bør kjenne til, få enkel førstehjelp og hjelp til å kontakte naudetatane. Dei bemanna informasjonspunkta skal vere tilgjengelege heile døgnet ved behov. Førebels er Vestnes sentrum og Tomrefjord aktuelle som lokasjonar.
Slide frå presentasjonDeltakarane fekk informasjon om tilfluktsrom i Vestnes kommune. Frank forklarte at kommunen ofte får spørsmål om kvar dei private tilfluktsromma ligg, men at kommunen ikkje har lov til å dele slik informasjon. Private tilfluktsrom er i utgangspunktet tiltenkte personar som normalt oppheld seg i bygget. Det vart også orientert om at sentrale styresmakter har ny forskrift om tilfluktsrom ute på høyring no.
Fleire av deltakarane uttrykte interesse for å sjå eit tilfluktsrom. Vi vil sjå om det er mogleg å få til ei slik omvising på eit seinare tidspunkt.
Kommuneoverlege og leiar for det psykososiale kriseteamet, Sabine Bredeli, tok deretter ordet. Ho fortalde korleis det psykososiale kriseteamet er ein del av kommunen sitt beredskapsapparat og bidreg med omsorg og støtte den første tida etter kriser, ulykker og katastrofar.
Ho presenterte kven som inngår i teamet og korleis dei arbeider. Kriseteamet blir først og fremst aktivert ved hendingar av ekstraordinær karakter, der dei psykososiale påkjenningane er store. Ordinære sorg- og tapsreaksjonar blir som hovudregel følgde opp av det ordinære hjelpeapparatet. Teamet har særleg fokus på informasjon, praktisk hjelp og støtte i akuttfasen. Målet er å bidra til at dei som er råka får nødvendig hjelp og kontakt med rette instansar for vidare oppfølging.
Kommuneoverlege og leiar for det psykososiale kriseteamet, Sabine BredeliEiningsleiar for kultur, Malin Solberg, presenterte kulturperspektivet i beredskapsarbeidet. Ho forklarte at motstandskraft handlar om evna til å stå imot påkjenningar og byggje robuste, trygge og demokratiske lokalsamfunn.
Ho understreka at kultur er meir enn kunst, musikk og idrett. Kultur fremjar ytringsfridom, kritisk tenking og mangfald, og skaper samhald gjennom felles historie, verdiar og opplevingar. I krevjande tider kan kulturen bidra til å samle menneske og halde motet oppe.
Ho trekte også fram døme frå Ukraina, der kulturarv, bibliotek og kulturinstitusjonar har blitt mål i krigen, og frå USA, der debattar om sensur og tilgang til kunnskap har aktualisert spørsmålet om korleis ein vernar om frie kultur- og kunnskapsinstitusjonar.
Einingsleiar for kultur, Malin SolbergResultatet av gruppearbeidet
Som på kvar innbyggardialog var det gruppearbeid på ulike bord. Denne gongen vart følgande spørsmål diskutert:
1. Kva er di rolle i beredskap, og kva kan du bidra med?
Eit gjennomgåande poeng blant deltakarane var at beredskap startar heime.
Mange peika på at den viktigaste oppgåva først og fremst er å ta vare på seg sjølv og sine næraste. Dersom ein er førebudd og har kontroll på eigen situasjon, blir det også lettare å hjelpe andre som treng det.
Samtidig var det mange som uttrykte at dei ville sjå til naboar og andre som kan ha behov for hjelp. I den samanhengen peikte nokre på verdien av å etablere kontakt og bli kjende med kvarandre allereie i fredstid
Diskusjonane handla også om konkrete førebuingar, som å ha tilgang til det ein treng for å klare seg ei stund på eiga hand, til dømes vatn, mat, medisinar, varme klede og andre nødvendige forsyningar.
2. Kva er det viktigaste omsynet å ta i ei krise?
Tilgang til korrekt informasjon var eit av tema som gjekk att i gruppediskusjonane. Å søkje etter sikker informasjon og følgje råd frå styresmaktene vart nemnt som viktige element.
Det kom også innspel om at informasjonspunkta bør vere plasserte i alle bygder og grender, slik at alle har eit informasjonspunkt i nærleiken. Det kom også fram spørsmål om alle informasjonspunkta bør vere bemanna.
Omtanke og hjelp til naboar vart også løfta fram som eit viktig omsyn å ta.
3. Kor førebudd er du dersom straum, vatn og elektronisk kommunikasjon blir borte i meir enn 14 dagar?
Nokre opplevde seg som godt førebudde og meinte dei ville klare seg relativt godt. Andre innrømte at dei hadde vore lite førebudde på ein slik situasjon.
Ei gruppe peika på at konsekvensane også vil vere avhengige av årstida. Til dømes kan bortfall av elektrisitet til oppvarming bli ei stor utfordring om vinteren.
Andre løfta fram at tilgang til vatn, mat, drivstoff og andre nødvendige forsyningar kunne bli ei utfordring. Fleire meinte dei kanskje hadde litt på lager, men var usikre på om det ville vere nok til å klare seg i 14 dagar.
Ei gruppe løfta fram kor viktige sosiale møteplassar kan vere dersom ei krise varer over tid. I den samanhengen vart det også nemnt at det kan vere lurt å ha brettspel og andre aktivitetar tilgjengelege for å halde oppe trivsel og fellesskap.
Dette gjer vi med innspela vi fekk
Vi kan ikkje svare på alle innspela som kom fram, men det var nokre tema som gjekk igjen hos fleire av deltakarane.
Informasjonspunkt
Informasjonspunkt var temaet som skapte størst engasjement, og som vi fekk flest tilbakemeldingar om under dialogen. Nokre meinte at slike punkt bør vere tilgjengelege i alle bygder og grender. Andre peika på at alle informasjonspunkta bør vere bemanna.
Innspela tek vi med oss vidare og vil vere ein del av grunnlaget for dei vidare vurderingane. Kor mange informasjonspunkt kommunen skal ha, kvar dei skal vere plasserte, og i kva grad dei skal vere bemanna, er ikkje avgjort enno.
Vi er einige i at vi må sikre ei god geografisk og befolkningsmessig dekning. Samtidig må vi sørgje for at løysinga faktisk kan driftast over tid. Eit bemanna informasjonspunkt stiller ein del krav til ressursar, personell med nødvendig kompetanse og tilgang til teknisk utstyr som fungerer sjølv når internett, mobilnett og andre tradisjonelle kommunikasjonsløysingar er nede.
Det vart også reist spørsmål om korleis ein kan sikre at informasjonen ved informasjonspunkta er korrekt og ikkje blir endra eller manipulert. For å redusere denne risikoen har vi allereie sett på fleire moglege tiltak.
Det kom også forslag om å sende informasjon om kva informasjonspunkt er og kvar dei er plasserte til alle husstandar. Dette er eit tiltak vi meiner det kan vere verdt å vurdere.
Eigenberedskap
Det var einigheit om at eigenberedskap er ein viktig del av den samla beredskapen i kommunen. Vår erfaring er at innbyggarane generelt er betre førebudde enn før, men tilbakemeldingane viser at førebuingsnivået framleis varierer.
Vi vil halde fram med å informere om råda frå styresmaktene og oppmode innbyggarar til å vurdere sin eigen beredskap. Samtidig arbeider vi vidare med informasjonspunkt, betre beredskapsinformasjon på dei digitale flatene våre og fleire ulike beredskapstiltak.